Søndag i Yei

Dagen begynte tidlig, med gudstjeneste klokka halv ni. Vi dro med vår venn Bernhard til SPC, en pinsemenighet, og klappemusklene fikk jammen trent seg. Repetering av refreng i salem er bare barnematen, her ble refrengene gjentatt ca fem minutter før vi skiftet til et nytt språk. Når det skal synges på fem forskjellige språk så skjønner en at ting tar tid...
Alle var glade da vi flyttet inn på Across, og Marte sa etter sin første dusj på Across at hun ikke hadde vært så ren siden hun forlot Norge. Lunchen ble inntatt på Green Mango, Yeis fineste restaurant.


Så var det på tide med fotballkamp mellom Yei County and CHRISC Lainya (3-2). Sitat Oddrun i forkant av kampen, hvis avspark ble forsinket så mye at Oddrun var redd de skulle spille til etter solnedgang: ”Spiller de 2 x 90 minutter?”
Dagens skader: Oddrun sparket borti et portfeste (for tredje gang), og fikk vondt i tåa. Runar sparket borti en rot, klarte å få en blodig tå på første forsøk.

Her er tåa ferdig behandlet med det vi hadde for hånden.

Alle unntatt rutinerte Sigurd har i dag husket å ta sin foreskrevne malariaforebyggende medisin, men vi glemte å ta med usb-kabelen, så ingen bilder på bloggen i dag. Bedre lykke i morgen, om det er klarvær og raskere internett..

SUD08 inn for landing

En meget presis taxisjåfør plukket opp SUD08 på hotellet lørdag morgen klokka 05:00, og teamet fikk derfor goooood tid til å spise flyplassfrokost før innsjekking og frokost nr. to før avgang. Afrikanerne overrasker stadig. =)



På flystripa i Yei, og resten av dagen viste Oddrun at hun var i sitt rette element med å stille seg i sola hver gang det ble noen minutter med venting, mens Sigurd og afrikanerne stod som seg hør og bør i skyggen.
Runar blir svett bare ved tanken på å telle alle pengesedlene han har med seg, og Marte sitter på nåler når hun ser at tiden nærmer seg ”norwegian time to go”, men får lite respons fra våre afrikanske venner (og fra teamet for øvrig…)Hektisk sjarmerende Yei er i stadig utvikling, også på teknologifronten. Vi har fått vårt eget sudanske og ugandiske sim-kort , og har til og med internettilgang på ACROSS-basen hvor vi skal flytte inn i morgen.

Byggingeniørens hjørne

Dette er første post i en serie som grunnlegges i denne stund til ære for Oddrun, turens eneste ingeniørspire. Blogglesere med et snev av ingeniørkvalifikasjoner må gjerne legge igjen kommentarer så Oddrun ikke trenger å føle seg så alene i bransjen.



Første ekskursjon med IUG (Ingeniorspirens Uganda-Granskning) strekker seg et steinkast bortover veien fra CHRISC- og Strømme-kontoret i Kampala, til dette huset som er flott utsmykket med utvendig klatrestativ i treverk.

Ingeniørspirens kommentar: "Det e jo itj det værste æ har sjett."



Dette kan tolkes som at den erfarne klatreren Oddrun er litt bitter over at det ikke var hun som fant opp denne ekstremsporten (Husklatring Med Stillas), for det hadde jo vært god PR for CHRISC hvis en så populær og lett tilgjengelig idrett kunne ha utspring i CHRISC-miljøet.

Ambassadesporløp

Klokken åtte norsk tid, altså 08:00 ble vi hentet av Peter fra CHRISC som skulle være med oss for å fikse visum til Sudan. Teamet presset seg inn i baksetet på taxien, og satt behagelig hele veien.



Etter å ha fylt ut skjema med arabiske tegn, og ventet en god stund, gikk det opp for noen at vi kanskje var på feil ambassade. For selv om vi skal til sudanesisk territorium, styres en del av papirmølla av det Sør-Sudanesiske byråkratiet. (De politisk oppdaterte vet at det skal holdes folkeavsteming i 2011, om Sudan skal forbli ett land, eller om det skal deles i to, Nord og Sør.)

Så da snek vi oss baklengs ut, med pass, passbilder og diverse, og satte kurs til neste ambassade. Som var mye koseligere, med fine ambassadebiler, stor gressplen, mange dresskledde viktige menn, og hvor tv'en på venteværelset stod på CNN. Kan det hende at oljeforekomstene er i den sørlige delen av Sudan? For en gangs skyld skulle gebyret betales inn på bankkonto, og ikke kontant. Kjekt her hvor en dagsrasjon med penger er en seddelbunke på 5 cm.

Marte millionær

Har du noe på hjertet?

Noen få tastetrykk for oss, et kjempesprang for ytringsfriheten. Nå kan alle legge igjen kommentarer (og ikke bare bloggeliten, selv om det varmer hjertet å få kommentarer fra dere også, Gjermund). Vi gleder oss til å få en hilsen fra nettopp deg.

Forste innlegg fra Afrika!

I skrivende stund sitter jeg paa CHRISC sitt hovedkontor i Kampala! Det vil med andre ord si at vi har kommet trygt frem saa langt. Etter litt surr paa flyplassen, og en telefon til bl.a Per, kom vi oss tilslutt i en taxi som forte oss frem til UPMB, hostelet vi naa bor paa. Dagen i dag gaar med til aa fikse visum til Sudan, kjope flybilletter til Yei samt innkjop av seminarmateriell.

En liten statusrapport fra teamet
Marte: Har drept sin forste afrikanske mygg. Antagligvis ikke den siste. Synes det var en eksotisk opplevelse aa sove under myggnetting.
Runar: Blunket nesten ikke under taxituren fra flyplassen og inn til hostelet vi bor paa. Suger til seg inntrykk og fasineres av stort og smaat.
Sigurd: Gaar stort sett rundt og gliser, hoy som han er paa lukten av brent soppel. Sitat "Det lukter som hjemme".
Oddrun: Frisk og rask etter en kald morgendusj. Er saa afrikavant at hun ikke la merke til at nattevakten paa hostelet var bevaepnet.

Alt har gaat bra til naa. Forsett aa be om at det vil forsette saan!
Vi bloggast!

Klar, ferdig, GÅ!

Da var alt pakket og klart! Neste innlegg blir skrevet fra Øst-Afrika. Snakkes:)