Oppdatering på helsefronten

Veddemålene har florert i undergrunnsmiljøene (les: kjellerne i Salem/Betania) om hvem av teammedlemmene som først ville gå ned for telling. Mot alle odds kan det nå se ut som det er den rutinerte afrikagutten Sigurd som er først mann ute. Han har nemlig blitt forkjølet! Ellers står det bra til med alle.

Lørdagsseminarer

Seminarene i dag ble gjennomført omtrent som planlagt. Vi var innom CHRISC-historie og –visjon, hvordan holde andakt, godt lederskap, planlegging og loggføring av CHRISC-trening, og en treningsøkt med oppvarmings- og teknikkøvelser for volleyball og fotball. Te og lunsj smakte godt og var klart til passende tid siden vi allerede hadde stilt oss inn etter afrikansk tid. 12 Yei-kirker med CHRISC-aktiviteter var representert, og i tillegg var det med noen fra Morobo og Lainya.





Det vi er litt skeptiske til, er at gruppen som kom på seminarene ikke samsvarte helt med de vi ville invitere. Den lokale kirken var grundig overrepresentert, vi fikk besøk av vanlige lokallagsmedlemmer i større grad enn ledere, og det virket ikke som de to eneste jentene som kom hadde hørt om CHRISC tidligere. Og liknet de ikke mistenkelig på de som slo gresset utenfor kirken før seminarene begynte?

Det er fortsatt mye å ta tak i her i Yei. Dagene fremover lurer vi på om vi skal dra på annonserte lokallagsbesøk der vi forteller på forhånd hva vi forventer. I tillegg vil vi treffe flere lokale CHRISC-ledere og planlegge seminarer for neste helg.

Fredfulle Yei

Dagen starter med morgensamling med sang, andakt og boenn under mangotreet. Her setter de Gud foerst, og det betyr at dagen maa startes med aa rette oppmerksomheten mot Ham.

Usikkerhet rundt hvordan oppgaven vaar her nede kan loeses paa best mulig maate, har gjort oss mer bevisste paa aa be Gud om aa lede oss. Vi jobber sammen om felles maal, og snakker sammen om hvordan CHRISC-lagene best kan inspireres.

Vi gaar sakte, tar oss tid til aa snakke med alle vi moeter selv om vi er sent ute etter norsk tid, henter vann i broennen naar det trengs, baerer alt vannet vi vasker oss med, spiser maaltider til faste tider.

Selv om vi har nok aa gjoere her, hviler det en ro over arbeidet og stedet som jeg tror jeg kommer til aa savne naar tiden vaar er over i Yei for denne gang.

Det blir seminarer på lørdag

Nå har vi booket ECS-kirken til seminarer på lørdagen, og invitert CHRISC-ledere - en gutt og en jente - fra hvert av lokallagene her i Yei, pluss noen som er fra Lainya, Morobo og Jombu. Fra de siste stedene er det dessverre bare gutter som kan komme, men "better with boys than nothing," eller hva? (Jeg blir visst presset til å skrive at jeg er redd jeg kan komme til å bli sitert på det igjen.)

På seminardagen blir det mest fokus på hva CHRISC bør være og hvordan man kan ha en trening med bønn, oppvarmingsleker og andakt før hovedaktiviteten. Vi tenker å gi dem i hjemmelekse å arrangere en trening uken etter, som noen av oss kommer og er med på. Lørdag om en uke forsetter vi med seminarer, da blir det trolig frisbee, fundraising og førstehjelp.

Fotballtrening med ECS-CHRISC

Onsdag var vi med på trening med Episcopal Church of Sudan CHRISC. Rooney og Marte fikk gleden av å leke med tretti humørfylte barn på seks til fjorten år...





...mens Oddrun og Sigurd trente med de store gutta. Noen av dem hadde vært med på East African Cup, og var med andre ord blitt profesjonelle - det vil si at de verken trengte å varme opp eller spille noe mer løkkefotball. De kunne dermed stå på sidelinjen og sole seg i glansen mens de så oss løpe.



Tilslutt hadde vi en kamp med teamet pluss Dumba (Chairman) og Benard (FK) og småguttene, der småguttene vant 3-2.



Heller ikke her så det ut til at de pleier å ha bønn og andakt, men det fikk de nå, med god hjelp av Dumba og Benard.

Teamet på CHRISC-trening

Runar måtte gi tapt etter halvspilt fotballkamp, men flyter fortsatt på gårsdagens suser av et mål. Ellers har han brukt sine praktiske førstehjelpskunnskaper to ganger i dag, en gang for å demonstrere hvordan man skal behandle et overtråkk, en gang for å tape et skrubbsår.

Marte på sin side har imponert de sudanesiske gutta, og for øvrig resten av teamet, med å være den eneste hvite som spilte hele fotballkampen. Respekt! Utpå kvelden kom likevel sannheten om fotballkunnskapen hennes frem. Vi siterer; "Det hadde vært greit å vite litt mer om fotball, for jeg tror ikke jeg kan alle reglene".



Hun har feid gulvet i hytta, vasket klær til hun fikk brannsår og vannblemmer og til og med båret vann fra brønnen på hodet. Du tror kanskje at dette er beskrivelsen av en gjennomsnittlig afrikansk kvinne. Det er det ikke. Oddrun overrasker stadig! Alt dette maktet hun å gjøre takket være svært rolig innsats under treninga. Sitat Oddrun: ”Snakking og filming kan også være slitsomt”.

Sigurd, som også hadde hvilt seg på sidelinjen gjennom hele fotballkampen, sjokkerte alle afrikanerne med de villeste triks. Det vil gå gjetord om hans ferdigheter i uker fremover. (Dessverre har vi bare hans egne ord for dette, da resten av teamet hadde gått for å dusje, koke vann, prate med chriscere og andre meeeget nødvendige ting.)

Sitater fra våre venner her nede: ”I am a defender, but I’ll play around the midfield.” ”Runar, you look exactely like Rooney!” Ellers presterte dommeren å blåse av et angrep hvor angripene lag var i overtall, fordi det skulle være et spillerbytte. Nautlig nok fikk selvfølgelig det forsvarende laget ballen etter at byttene var gjort. Sud08 noterer at neste års team kanskje bør prioritere å holde et dommerkurs…

Snakkas!

Quiz til Gjermund

Hva er dette?

1)

2)

3)